Smerte utside kne

Løpekne

Patellofemoralt smertesyndrom (Løperkne).

Forskning viser at omtrent 50 % av uspesifikke knesmerter kan skyldes patellofemorale smerter (PFS). En tilstand med diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smertene fremkommer ved aktiviteter som løp, hopp, trappegang, benbøyninger eller huksittende stillinger.

Det vanligste symptomet er diffuse smerter i og rundt kneskålen. Smerten fremprovoseres av å gå i trapper (spesielt nedover), sette seg på huk, sykle og sitte lenge med bøyd kne. PFS er derfor også kjent som «kinokne». Det er uvanlig at kneet låser seg eller «gir etter», slik det ofte kan være ved andre kneplager og – skader. Kneet kan ofte føles stivt, men fortsatt ha full bevegelighet.

PFS kan skyldes flere faktorer. Faktorer som påvirker leddet kan deles inn i ytre og indre belastning. I forbindelse med fysisk aktivitet, vil ytre belastning være kroppens kontakt med bakken, og er derfor moderert av kroppsvekt, underlag og skotøy. I en vektbærende stilling vil en økt bøy i kneet øke belastning på patellofemorale leddet.

Behandling

Akuttfasen fokuserer på å oppnå smertekontroll. Den påfølgende rehabiliteringsfasen fokuserer på å modifisere risikofaktorer og biomekaniske skjevstillinger.

Et fornuftig, individuelt oppsatt rehabiliteringsprogram er det viktigste behandlingstiltaket, og flere studier har vist at fysioterapi er effektiv behandling ved patellofemoralt smertesyndrom.

Programmet fokuserer på å korrigere skjevbelastninger på patella gjennom f.eks. å styrke quadriceps eller løse på stramme strukturer på utsiden av patella. Fysioterapi for å trene opp eventuell svekket muskulatur på innsiden av låret kan være virksomt hos så mange som 80% av pasientene. Trykkbølgebehandling kan bidra til å bedre resultatene. Dersom ingen bedring er oppnådd etter ca. 6 til 12 måneder, kan det bli aktuelt å vurdere operasjon.

Andre anbefalte aktiviteter

• Vanlig skigåing. Helst bare i småkupert terreng slik at du unngår ploging nedover og fiskebein oppover bakkene.
• Sykling på flatt terreng uten motbakke eller ergometersykling uten motstand. I begge tilfeller med så høyt sete som mulig slik at du sykler med så strake knær som mulig.
• Svømming på rygg, samt crawl, da svømmer du med strake knær, mens brystsvømming bør unngås.

Avslutningsvis når man er blitt smertefri bør man få gange og løps korrigering av en fysioterapeut som spesialiserer seg i dette. For at ikke problemet skal komme tilbake senere tid.