What doesn`t kill you makes you stronger

Det fysiologiske grunnlaget for smerte er i utgangspunktet likt for de fleste mennesker, men forskjellen er imidlertid stor når det gjelder hvordan smerte oppleves og hvor lenge det vedvarer (1). Hva er det da som gjør at vi opplever smerte ulikt? Den individuelle smerteopplevelsen er et komplekst fenomen, og det er tiltakende evidens for at smerte i større grad skyldes forandringer i kroppens og hjernens indre smerteforståelse, altså hvordan vi oppfatter og tolker smerter. Smerteintensiteten er ikke automatisk samsvarende med hvor stor skaden er (2). Endringer i kroppens indre smerteforståelse kan være med å danne grunnlaget for utvikling av langvarige smerter, til tross for at det ikke er noen god påviselig grunn til at det forekommer skade (2). Merkelig, sant? Man kan faktisk utvikle defekt smertehemming over tid, da hjernen ikke lenger like effektivt klarer å sortere hvilke innkommende signaler som faktisk betyr skade og hvilke som ikke gjør det (2). Nervesystemets evne til å tilpasse seg kan medføre feiltolkninger og kan danne grunnlag for utvikling av smerter, etter at kroppen normalt sett har fikset den faktisk vevsskaden (1). Smerten man opplever kan altså oppleves langt høyere enn hva de faktiske skadeforholdene tilsier, og man definerer dette misforholdet mellom den objektive skaden og den faktiske smerteopplevelsen som en dysfunksjonell smerte (3). Man kan utvikle smertefrykt og dermed unngåelse av bevegelse man tror kan være skadelig, fordi man feiltolker smerter som tegn på alvorlig skade. En slik feiltolkning kan gi et misforhold mellom vår forventning om smerte, den reelle smerten og den antatte konsekvensen av en aktivitet (4). La oss se på et eksempel: Etter en episode med akutte ryggsmerter som følge av et tungt løft, vil man gjerne være mer forsiktig neste gang man gjør det samme, dersom man tidligere har erfart at bevegelsen resulterte i smerter. På samme måte, om man har blitt fortalt av, f.eks legen, eller Gud forby – av fysioterapeuten, at løfting kan skade ryggen, eller at det er farlig å bøye ryggen, ligger det i vår natur å tilpasse bevegelsesmåten basert på våre forventninger om hva som vil skje. Gjennom erfaring lærer vi altså å forutse hendelser i omgivelsene (1). Når man opplever et smertestimuli som ufarlig vil vanlig aktivitetsnivået lettere kunne opprettholdes, og tilhelingen av den faktiske skaden gå som normalt (5). På den annen side kan man utvikle oversensitivitet for et gitt stimuli dersom det er forbundet med redsel, fare eller antakelse om at stimuliet/bevegelsen vil medføre ytterligere skade. Kliniske og eksperimentelle studier har vist at frykt og engstelse påvirker opplevelsen av smerte, spesielt langvarig smerte (3, 5). Har du noen gang kjent en lukt som plutselig trigget et minne? På samme måte kan erfaring med smerte i en gitt situasjon påvirke smerteopplevelsen din i en tilsvarende situasjon på et annet tidspunkt – man blir mer sensitiv for det gitte stimuli, og smerte kan derfor lettere utløses om man har erfart det tidligere. Dette fordi nervesystemet kan tilpasse seg slik at det lettere kan oppfattes når det er ”fare på fære” neste gang.

Personer med langvarige plager og høy bevegelsesfrykt som følge av smerte, har også vist seg å være mer mottakelig for å utvikle økt sensitivitet for smertestimuli i forbindelse med bevegelse og fysisk aktivitet (6). Nijs et al. (2014) presenterer teori som går ut på at treningsterapi med fokus på fysisk aktivitet og endring av tankemønster omkring bevegelse, vil kunne gjøre nervesystemet mindre sensitivt for smertestimuli. Gradvis gjentakende eksponering for bevegelse og aktivitet over tid kan være med å endre den maladaptive smertehukommelsen/oversensitiviteten man har opparbeidet seg gjennom unnvikelse av vonde bevegelser som følge av smerter Selv om personer med langvarig smerte kan ha overfølsomt smertesystem i forbindelse med bevegelse og fysisk aktivitet står bevegelse helt sentralt i å reetablere et ”normalt” smertesystem (7). Det er altså ikke farlig å trene med litt smerter, det er en normal respons i prosessen med å redusere sensitiviteten i nervesystemet, og bygge opp det aktuelle områdets tåleevne for belastning. Butler&Mosely (2015) forklarer at på samme måte som negative tanker kan være en utløsende og opprettholdende faktor for utvikling av smerter, kan det å endre tankene om smerten og korrigere feiloppfatninger av smertens betydning være en viktig del av det å redusere smerteopplevelsen. Har du noen gang fått høre at ryggen din er skeiv, at du har slitasje på- og rundt ryggvirvlene, eller i hofter og knær? Dette gjør noe med hvordan vi tenker om oss selv og vår egen oppfattelse av hvor robust, eller hvor lite robust kroppen er. Da er det interessant å se på følgende nyere forskning: – 37% av 20-åringer UTEN RYGGSMERTER har påviselig slitasje/ degenerasjon av ryggraden på CT/MR (8) – 80% av 50-åringer UTEN RYGGSMERTER har påvielig slitasje/ degenerasjon av ryggraden på CT/MR (8) – 96% av åringer UTEN RYGGSMERTER har har påviselig slitassje/ degenerasjon av ryggraden på CT/MR (8) – 57% av 20-50-åringer UTEN HOFTESMERTER har slitasje på ledd- og ligamentstrukturer (9). Disse endringene, som dessverre, ofte blir regnet som den ene og alene årsaken til manges smerter, er altså helt normale, og er en naturlig del av aldringsprosessen (8). Det er altså på mange måter som å ha rynker på innsiden (Greg Lehman). Rynker er ikke farlig. Det trengs det ingen kildehenvisning til.

Smerter betyr ikke nødvendigvis skade eller at noe er galt, men er en måte hjernen kommuniserer med oss på for å skape en endring. Å hjelpe personer med smerter til å tenke annerledes om smerten, er et viktig mål med behandlingen hos meg som fysioterapeut. Gradvis eksponering for det smertefulle stimuliet vil kunne være med å desensitisere det aktuelle området og normalisere smerteresponsene, videre tilrettelegger vi for trening som bidrar til å øke vevets tåleevne slik at det lettere kan håndtere liknende belastning i fremtiden. Kroppen er en mester på å tilpasse seg – verdens mest tilpasningsdyktige ”økosystem” – og fortsetter å tilpasse seg så lenge det er liv. Det handler om, som Greg Lehman ville sagt det: ”calm shit down, buil shit up” Et tankeeksperiment, basert på hans publikasjoner: Smerter kan altså sees på som et alarmsystem. Hva sier en alarm oss, og hva er dens hensikt? – jo, den får oss til å gjøre noe og motiverer en atferd for å beskytte oss! Sier styrken på alarmen noe om

hvor mye skade som er skjedd? Hender det at alarmen også går av uten at det faktisk er skjedd noen skade? Betyr det at det brenner fordi om alarmen gikk av? Hvis alarmen gikk av, sier den oss hva som var galt? Se for deg at det samme også kan gjelde for smertealarmen din… Vi hjelper deg på veien mot en mindre smertepreget hverdag og vil gjøre deg nysgjerrig på hva kroppen er i stand til. Time hos fysioterapeut kan bestilles her:  Ta ellers kontakt på 970 83 073 eller torkelsen.fysio@gmail.com for spørsmål eller timebestilling.

Fysioterapeut Vidar Torkelsen

 

Referanseliste (1) Dietrich, E., & Gjerstad, L. (2008). Vår fantastiske hjerne (2.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

(2) Statens arbeidsmiljøinstitutt (2007). Fakta om arbeid og helse – Muskel- og skjelettsmerter. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt. Hentet 5.1.2016 fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/288313/-1/stamirapporter_15.pdf

(3) Pergolizzi J, Ahlbeck K, Aldington D, Alon E, Coluzzi F, Dahan A, Huygen F, Kocot-Kępska M, Mangas AC, Mavrocordatos P, Morlion B, Müller-Schwefe G, Nicolaou A, Pérez Hernández C, Sichère P, Schäfer M, Varrassi G (2013). The development of chronic pain: physiological CHANGE necessitates a multidisciplinary approach to treatment. Current Medical Research & Opinion. doi:10.1185/03007995.2013.810615

(4) Wright, D. & Stiles, C, T. (2010). Behandling av kroniske smerter. Eikeseth, S., Svartdal, . (Red) Anvendt atfersanalyse – teori og praksis (s. 404-420) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

(5) Leeuw, M., Goossens, M.E., Linton, S.J., Crombez, G., Boersma, K. & Vlaeyen, J.W. (2007a). The Fear-Avoidance Model of Musculoskeletal Pain: Current State of Scientific Evidence. Journal of Behavioral Medicine; 30(1), 77-94. DOI: 10.1007/s10865-006-9085-0

(6) Leeuw, M., Peters, M. L, Wiers R, W. & Vlaeyen J. W. (2007b). Measuring fear of movement/(re)injury in chronic lowback pain using implicit measures. Cognitive Behaviour Therapy. 36(1): 52-64

(7) Nijs, J., Enrique L.G., Lundberg, M., Malfliet A. & Sterling M. (2014). Exercise

therapy for chronic musculoskeletal pain: Innovation by altering pain memories. Manual Therapy:20, 216-220

(8) Brinjikji, et al. Am J Neuroradiol. 2014 Nov (9) Bresch 2016

 

 

Rabattkoden for fysioterapeut Vidar varer ut uke 46